Rainbow Bridge
Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.
When an animal dies that has been especially close to someone here,
that pet goes to Rainbow Bridge.
There are meadows and hills for all of our special friends
so they can run and play together.
There is plenty of food, water and sunshine,
and our friends are warm and comfortable.
All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor. Those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.
The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.
They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.
You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart.
Then you cross Rainbow Bridge together....
27/3-2001 - 29/3-2014
Macronella's Sweet Little Angel
Vakre gode snille Tina, glad i alt og alle, trygg og god. En fantastisk hund på alle måter. Tina er mor til vårt aller første kull og har "skylden" for at det har blitt flere sheltier i livet vårt. Hun ble bare 13 år, men var frisk og rask til det plutselig snudde, mest sannsynlig et slag. Dette skjedde under en skogstur dagen før hun ble
13 år. Vi bærte henne hjem og trodde hun "bare" var sliten, og trengte hvile. Men nei, Tina kom seg aldri igjen. Gløden i øynene var borte, hun var sliten og tungpustet, rett og slett gitt opp.Den tunge avgjørelsen ble tatt, hun fikk slippe, vondt men det riktige å gjøre. Utrolig glad i deg jenta vår, vi er mange som savner deg <3
Takk Eva og Reidar Bakkeli for en fantastisk hund
15/9-1995 - 30/6-2006
Mini
Så ble den vanskelige avgjørelsen tatt.. Mini fikk sovne stille inn. Hjertemedisinene hjalp ikke lenger, hun raste ned i vekt og slet med å puste og hostet noe grusomt...Etter at hun sovnet inn oppdaget dyrlegen en stur kul i buken. Den hadde ikke vært der tidligere, stakkars jenta vår slet nok med mer enn vi kunne ane. Det er et stort ansvar og faktisk kunne bestemme over liv og død hos hundene våre, hvor går grensen til at de lider? Når er tiden inne for at de skal få slippe? I Mini sitt tilfelle ventet vi nok en dag for lenge, den siste natten var grusom for henne. Hun ble dårligere og dårligere time for time de siste dagene. I helgen var hun ute og gikk tur, hun virkelig koste seg! Dette var på lørdag når hun var hos "mormor" siden vi var bortreist. På søndag når vi hentet henne hadde hun en grusom hoste og tålte ingen anstrengelser, hun hostet bare hun reiste seg opp for å gå bort til oss å hilse....Det vil bli rart uten gamlemor som snorker under salongbordet......Selv om hun stort sett sov siste tiden, vil det merkes godt at hun er borte. Når vi går tur vil vi være èn for lite... Godt dine lidelser er over, du har det bedre nå.......
Glad i deg jenta vår.....