Litt om oss....
Vi er en familie
på fem som består av Wenche Elisabeth (36) og Morten (45),
Ole Martin (22) , Lars Martin (15) og Cathrine Elisabeth (13). Vi bor i Berg utenfor Halden. I huset bor tre sheltiedamer, Tina, Amy og Demi, vi har også fire sheltier ute på fòravtale, Fabian, Kaisa Oda og Madonna.
 |
 |
 |
| Ole Martin | Wenche og Morten | Cathrine og Lars Martin |
Jeg (Wenche) er oppvokst med sheltie. Da jeg var 11 år kjøpte moren og faren min en tispe fra Reidun og Torstein Pettersen fra Begby, Gildeberg`s kennel. Daisy var en vakker skygget sobel jente som vant cert på sin første utstilling, den gang var jeg 13 år og var for første gang på utstilling. Det var jeg som viste henne, gjett om jeg var stolt da vi vant klassen og kom som nr 2 av alle tispene. Daisy ble 14 ½ år gammel. Hun var frisk og fin til det siste. Hun ble så å si døv på sine eldre dager, men hunder kan tegnspråk også de J Sorgen var stor den dagen da vi måtte ta den tunge avgjørelsen hos dyrlegen. Daisy hadde fått livmorbetennelse. Dessverre hjalp det ikke med medisinering og hun var blitt for gammel til å gå igjennom en stor operasjon. Mamma og jeg gråt og gråt når hun sovnet inn, men det var godt å la henne slippe lide.
 |
 |
| Daisy som voksen | Daisy som valp |
Etter jeg flyttet hjemmefra har jeg alltid hatt hund., klarer ikke å leve uten. Min lidenskap for hunder har heldigvis smittet over på min kjære Morten og ungene i huset. Vår første sheltie kjøpte vi av Eva Marie og Reidar Bakkeli, Macronella`s kennel i Fredrikstad. Det var en tispe som nå er 5 år, Macronella`s Sweet Little Angel som til daglig heter Tina. Hun ble raskt familiens midtpunkt. Tusen takk Eva og Reidar for en fantastisk hund! Snillere og godere hund skal man lete lenge etter...
 |
|
| Tina og matmor Eva. På bildet er Tina 5 år, men hun kjenner fortsatt igjen sin kjære matmor. | Her er jeg og besøker Tina. Kan nesten ikke vente til hun er stor nok til å bli med meg hjem.. |
Jeg synes det er gøy å gå på utstilling men først og fremst er hundene familiemedlemmer som gir oss alle stor glede. Når vi fikk Tina var det aldri meningen at vi skulle ha flere hunder, men det er jo som man sier om sheltien, man kan ikke bare ha en......derfor er det nå tre bortskjemte sheltier som bor her i huset :-)
Tina fikk sitt første valpekull da hun var to år. Da hadde vi allerede søkt om kennelnavn, navnet ble Catoma`s kennel. Catoma er etter navnet på de tre barna i huset, Cathrine, Ole Martin og Lars Martin. Da fødselen startet var min gode venn og hjelper Ingrid (Kennel Imaferrari) raskt på plass. Men selv om hun kom så fort hun kunne, rakk hun ikke frem før den første valpen så dagens lys. Ingrid hadde på forhånd instruert meg i hva jeg skulle gjøre, men jeg var temmelig skjelven siden dette var den første fødselen jeg var med om. Men Tina hadde godt morsinstinkt og tok seg av den lille som om hun aldri skulle ha gjort annet. Ole Martin og jeg kunne dermed trygt bare være tilstede for Tina. Denne natten fikk Tina tre vakre soble jenter. Selvsagt kunne vi ikke selge alle, vi måtte jo beholde en. Det ble Amy, Catoma`s Adorable Angel. Hun var den minste av jentene. Takk Ingrid for all hjelp og alt jeg har lært. Har i ettertid fått være med på flere fødsler hjemme hos deg og er meget takknemlig for det. Du er en fantastisk støtte med din erfaring og kunnskap. En fantastisk god venninde er du også!
Det er nå til sammen 27 valper som har blitt født her i huset. De har alle sammen fått meget gode hjem. Det er en stor glede å høre at de alle er trygge og sosiale. Vi forsøker å prege valpene så godt vi kan i ukene før de leveres, alle i familien er like oppslukt av valpene derfor får de mye oppmerksomhet og kos. Det er vemodig når de forsvinner ut døren, men gleden er desto større når vi får se dem igjen og blir sjarmert i senk over at de husker oss fortsatt.. Gleder oss å følge alle Catoma`s hunder i fremtiden!
Skriv gjerne noen rader i vår gjestebok, det setter vi stor pris på!